Urmakeren: Breitling 765 Yachting

Klokkeriet - Urmakeren: Breitling 765 Yachting

I denne artikkelen, ønsker vi å gi et innblikk i urmakerens hverdag. Møt Simen Solvold, innehaver av Ur-Tjenesten.

Breitling Co-Pilot 765-CP Yachting, hva er dette for noe?
Skal vi skjønne hva dette er for noe, bør vi se litt på Breitling Co-Pilot 765-CP som først ble introdusert i 1965.

Modellene hadde tidligere blitt betegnet som 765-AVI, dette ble senere byttet ut med 765-CP (Co-Pilot). Stålbezelen fra de tidligere utgavene ble byttet ut med svart eloksert aluminium.

De opprinnelige 765-AVI Chronographene ble først introdusert på markedet i 1953, en pilotklokke hvor den tradisjonelle 30 minutters telleren hadde blitt byttet ut til fordel for 15 minutter.
Den beste forklaring jeg finner på hvorfor dette ble gjort, er at 15 visstnok er et viktig tall når man skal
gjøre et fly klart for take-off. Forhåpentligvis kan en pilot bekrefte eller avkrefte dette med en kommentar (:

765 ble produsert i flere forskjellige utgaver gjennom 50-, 60- og 70-tallet. Det har blitt skrevet en veldig bra gjennomgang av de forskjellige modellene, link til denne finner du nederst på siden.
De første Yachting-modellene ble introdusert i 1966. De var en direkte avart av 765-CP og ble først levert under samme referanse, før de etter hvert fikk sin egen referanse i 1969, nemlig 7650.

Den modifiserte skiven er spesialdesignet for regatta-timing og passer perfekt, da regatta-timere må kunne telle ned 15 minutter. Modifikasjonene som ble gjort på tallskiven innebar at tallene ble byttet ut, slik at
de teller nedover istedenfor oppover. 10, 5, 0. Indeksene som dekker 0 – 10 fikk en rød markering, 10 – 5 hvit og 5-0 blå.

Fargene deler inn tiden frem til start-tidspunktet for regattaen, hvor målsetningen var å posisjonere seg så riktig som mulig i forhold til målstreken, og det innenfor 15 minutter, delt inn i 5
minutters røde, blå og hvite intervaller.

«Akkurat hva som er riktig og feil
på disse modellene kan diskuteres i det uendelige»

Minuttellerviseren ble farget oransje, resten av viserne var enten standard 765-visere, eller visere med oransje og røde detaljer.

Når det gjelder Breitling sitt viservalg back in the day, kan det, på enkelte
modeller, se ut til at de tok det de hadde i boksen den aktuelle dagen. Så akkurat hva som er riktig og feil på disse modellene kan diskuteres i det uendelige.

Bezelen fikk også en liten facelift, den gikk fra den tradisjonelle 1 – 12 eller kombinasjonen 1 – 12 + 0 – 60 med klikk-funksjon, til en 60 – 0 samt enda en regatta-timer-mulighet. Med denne klokken kunne man
egentlig startet i to regatta på samme tidspunkt(!)

Nå over til den aktuelle klokken som vi har hatt inne for service. Denne har referansen 765 på baklokket, vi kan dermed konkludere med at den ble produsert mellom 1966 – 1969. Sannsynligvis er det ikke «første batch», da den har fått seg oransje time- og minuttviser, og chronosekund-viser har blitt byttet på et tidspunkt.

Klokken går en liten stund, men ikke spesielt bra. Når chronographen aktiveres stopper den etter et par sekunder.

Klokken ser ut til å være i veldig god estetisk stand, det eneste å utsette her er et ripete glass.

Bezel demonteres, hadde dette vært en standard 765, ville hullet man kan se i kassen vært fylt av en fjærbelastet kule som skaper klikk-funksjon.

Urverket ser ut til å være i ok stand, ingen tegn til korrosjon.

Ved en litt nærmere titt kan man se enkelte fettflekker her og der, de fleste skruene viser tydelige tegn til å ha blitt skrudd på. Det er vanskelig å vise på bildet, men det er endel synlig rusk i urverket.

Velkommen til Breitling fra 60-tallet, kronepakning har «smeltet» og havnet på helt feil plass.

Tallskive og visere er i god stand, det mangler litt lakk på minuttellerviser og minuttviser, min egen forskning tilsier at jo spenstigere farge det er på lakken dess enklere faller den av.
Legg merke til lumedottene i subdials og hvor utrolig kul den lumede minuttellerviseren er.

Visere demonteres, en spesiell silikonmatte beskytter tallskiven fra skader under demontering.

Urverket eksponert fra skivesiden, her ligger opptrekket, viserstilling og 12-timer teller for chronograph.

En eller annen form for rusk har havnet på en kritisk plass, får man slikt inn i tennene på hjulet som ligger der og tvinger viserne rundt med kronen, kan tennene bøyes eller i verste fall brekkes. Det har heldigvis ikke forårsaket noen skade her.

Chronographen er her delvis demontert, Venus skiller seg litt ut ved at sperrhjulet ligger oppå
fjærhuskloben som på et tradisjonelt urverk. På Valjoux- og Lemaniaver (Omega) ligger dette hjuletunder fjærhuskloben.

Chronograph og løpeverk er demontert. Det hjulet man kan se her kobles av og på fjærhuset i forbindelse med 12-timer telleren på skivesiden.

Urverket blir forrenset med q-tip og bensin før det går i rensemaskinen.

De fantastiske trykkerpakningene blir pirket ut av trykkerhalsen, kassen renses i ultralyd.

Klokken er renset, løpeverk og fjærhus er montert, fjærhusets øvre klobe befinner seg på skivesiden og må monteres før uret kan trekkes opp.

Opptrekk og viserstilling er montert, samt klobe for fjærhus og 12-timer teller.

Løpeverk og gange oljes under mikroskop, og jeg får gleden av å prøve å ta bilde inn i mikroskopet.

Ankerpaletten oljes og jeg fikk til et bildet! Oljen legges på og man lar ankere gå over noen tenner for å fordele oljen utover ganghjulet til man er fornøyd med mengden.

Da er hele baseverket montert og klokken kan testes på reguleringsapparatet.

Etter litt regulering får man et bra resultat, dette bilde er tatt når klokken ligger flatt. Amplituden er høy, noe som er viktig på en gammel chronograph, da man trenger litt ekstra power for å drive en aktivert chrono.

Etter regulering settes det i gang med montering av chronographdelen, her ser man kolonnehjul med fjær montert, samt stopparm og mellomhjul for minutteller.

Her dukker den første merkeligheten opp, deler av skruen som fester resett-hjertet til chrono-sekundhjulet ligger over hjertet. Muligens er den innenfor, men det skal i hvert fall ikke se slik ut. Når man vet at chronographen stopper opp et par sekunder etter den har blitt startet uten helt opplagte feil, bør man gjøre noe med det som er synlig.

Skruen slipes ned slik at toppen ligger plant med hjertet.

Ikke nok med det.. Vingen man ser der har vanligvis bare én finger på standard Venus 178, men siden denne klokken bruker 15 minutt på en omdreining av minuttelleren, har den fått to fingre. Dette gjør i praksis at chronographen teller halvminutt istedenfor minutt. På bilde kan man tydelig se at denne har sklidd ned på akslingen og må bankes tilbake.

Det naturlige ville vært å punsle selve vingen ned, men siden jeg ikke har punsler dype nok til å gå over hele sekundhjulstappen, blir det gjort opp ned.

Nå er vingen tilbake på plass. Etter såpass mye arbeid på et hjul som MÅ være 100% rent, renses det på nytt. (Ja, man skal egentlig utføre reparasjoner før man renser…)

Chrono-sekund og minutthjul monteres under den flotte kloben sin. Minutthjulet har ikke noe høydeluft (bevegelse opp og ned). Derfor jekkes klobedelen, som holder fast minutthjulet, forsiktig litt opp. Høydeluft reguleres vanligvis ved å justere rubinlagrene, men når man kan skimte at kloben bøyer seg litt nedover, velger jeg å jekke den tilbake. Det er heller ikke uvanlig at disse skjøre klobene er litt herjet på eldre chronographer.

Resten av chronographen monteres, overføringshjulet fra urverk til chronograph kan man se nederst i bilde, dette presses på en tapp som kommer opp fra sekundhjulet i løpeverket. Øverst til venstre kan man se hammeren, denne treffer hjertene på sekund- og minuttellerene, og resetter chronographen.

12-timer telleren monteres ferdig, den fungerer i stor grad individuelt fra resten av chronographen. Nederst til venstre kan man se armen som kobler sammen 12-timer telleren med kolonnehjulet.

Her ser man hammeren til 12-timer telleren, den skubber vekk stopparmen, løfter vekk hjulet som går i inngripning med fjærhuset og resetter 12-timerhjulet.

Tallskiven monteres, dessverre er den for stor til å passe i verkholderen som tidligere ble brukt, den byttes derfor ut med en standard Bergeon-verkholder for montering av viserne.

Visere monteres, sekund-chrono er feil og må byttes ut.

Den oransje viseren som er avbildet her er en orginal viser til Chrono-matic utgaven av Co Pilot Yachting (7651). Jeg vet at like visere har blitt brukt på de eldre utgavene, denne blir derfor etter min mening ikke feil å bruke. Dette er også den eneste viseren jeg har tilgjengelig som har perfect match på fargen til de andre viseren. Det ENESTE problemet med denne viseren er at den har en liten klump UNDER lakken. Denne viseren forlot med andre ord viserfabrikken med en ganske tydelig feil, og har blitt sendt ut fra Breitling som reserveviser. Det var tider det…. Siden dette er det beste jeg har å tilby akkurat nå velger jeg å bruke den, slike sekundvisere kan man skaffe senere om kunden ikke kan leve med det.

Ubrukte visere har stort sett et veeeldig trangt hull, dette rives forsiktig opp av en liten rival. Her er det viktig å ikke bli ivrig, da et par turn for mye kan gjøre hullet alt for stort.

Trykkere og krone får nye pakninger, kassen monteres.

Kronen på verket (Bezelen) monteres og klokken er klar for kontroll!

En aldeles råkul vintage chronograph, fra det jeg anser som det kuleste chronographmerket ever! Jeg håper å se flere slike her til lands i fremtiden. Tusen takk til Arne Rasmussen for hjelp vedrørende 765 Yachting, bra mann med veldig god kunnskap om vintage Breitling, Omega, Heuer og mye mye mer.

https://monochrome-watches.com/breitling-765-avico-pilot-series-watches-part/
https://monochrome-watches.com/breitling-765-avi-co-pilot-series-watches-part-ii/
https://monochrome-watches.com/breitling-765-avi-co-pilot-series-watches-part-iii/

Om du likte overhalingsbiten av denne artikkelen velger jeg å være freidig nok til å anbefale min egen blogg på www.urtjenesten.no

Takk for meg!