En kveld med Zenith

Onsdag var Klokkeriet sammen med ca 40 andre kunder og entusiaster, invitert til en kveld med Zenith i regi av ur- og smykkeforhandler David Andersen på Observatoriet i Oslo.

Zenith stilte med en egen representant som hadde tatt med seg årets nyheter, og et par av klassikerne fra Zeniths katalog.

Observatoriet i Oslo ga eventet en flott ramme, der det hele startet med en omvisning i bygningen som stod ferdig i 1833 og er Universitetet i Oslo sin eldste bygning.

Zenith-entusiastene fikk med stor begeistring både åpne taket der Christopher Hansteen lå i timesvis på gulvet og studerte stjernehimmelen, og ta en tur opp i tårnet.

Bygningen spiller en sentral rolle i Norges historie når det kommer til tid. 

På 1800-tallet hadde Norge nemlig hele 5 tidssoner, ettersom man lokalt stilte klokken etter sola. Etterhvert som telegrafstasjonene dukker opp på midten av 1800-tallet, begynner man å skjønne at dette er upraktisk. Også jernbanestasjonene benytter forskjellig lokaltid.

Etter at Greenwitch Mean Time blir innført i Storbrittania, stemmer Norges Storting nei til å følge dette. Mange mener fortsatt at overgangen fra soltid til normaltid vil være for stor og upraktisk.

I 1894 er Norge det eneste landet i sin tidssone som enda ikke følger normaltid. Hans Geelmuyden, astronomen som nå er ansatt som observatør i Observatoriet i Oslo, har tidligere vært motstander av normaltid, men innser at mye har forandret seg over årene. Han fremmer et lovforslag om at også vi skal følge normaltid.

1 januar 1895 innføres normaltid offisielt i Norge. Lengdegraden 15 grader øst for Greenwich skal følges.

Overgangen blir ikke så stor som fryktet. Oslo stiller klokken 17 minutter frem, mens i Bergen stilles den 39 minutter frem.

Det er altså i disse svært relevante lokalene, at Zenith presenterer sine tidsmålere. Jeg synes det er en usedvanlig gjennomtenkt og verdig ramme for denne kvelden.

Mat og drikke ble også servert mens vi fikk ta og føle på klokkene Zenith hadde tatt med seg.

Defy 21

Personlig var jeg litt avventende da Zenith valgte å «gjennopplive» Defy-navnet. Det er nærmest konsensus blant entusiastene om at Defy-serien på 90-tallet var lite elegant, og det er meg bekjent ikke mange designpriser som gikk til Zenith på denne tiden. De noe flamboyante klokkene har selvsagt sin fanskare, men mange forbinder fortsatt Defy-navnet med noen av de mest mislykkede klokkene Zenith har produsert.

Dagens Defy-serie virker å ha noe helt annet fore. Det store temaet i den moderne utgaven virker å være innovasjon. Med nye materialer og teknikker, med høyfrekvente kronografer og to El-Primero-urverk i én klokke, bruker Zenith sin velprøvde teknologi til å skape ny teknologi.

Materialene som nå er i fokus er karbon, kirurgisk stål og kompositt. Reimene er fantastiske, med høykvalitets gummi og lær. Skivene er skeleton med innsyn til de sterke fargene under panseret.

Om den tidligere Defy-serien var laget for å eksperimentere med design, så følger den nye serien definitivt samme tankegang.

Alt i alt er dette svært spreke klokker, med spennende teknologi og materialer. Alt er satt sammen på en svært vellykket måte etter min mening.

Min personlige favoritt var likevel den klassiske El-Primero «tricolor» i 38mm.

Les mer om Zeniths nylanseringer her