Holthinrichs Watches : 3D-printet klokkerkunst på hollandsk vis

Holthinrichs Watches i Holland, en arkitekt skaper en ny versjon av gammelt håndverk.

Det første jeg tenker på hos Holthinrichs Watches, under en hyggelig samtale med Michiel Holthinrich, er fra en artikkel i Monocle Magazine; Craftsmanship is the new Luxury.

Sammen med en god klokkevenn i Holland som også assisterer Holthinrichs med business development, var jeg invitert til en hyggelig prat i Delft forrige uke – om klokker, Holthinrichs konsept og førjulstapas med Glüwein i disse desembertider, da takker man ikke nei.

Michiel Holthinrichs er utdannet arkitekt, og lidenskapelig interessert i vintage klokker – og med et sterkt ønske om å skape noe vakkert, og av verdi med håndverk som basis. Som han kaller det: “A new Craft in watchmaking”.

Ornament-serien til Holthinrichs er basert på hans egne håndtegnede skisser, og har en fin moderne twist:

Alle klokkene produsert av Holthinrichs er kjennetegnet av 2019 ved å være 3D-printet, men dette er tatt som et utgangspunkt for tradisjonelt håndverk som strekker seg mot det vi kjenner som Haute Horlogerie.

Hver kasse har etter 3D-printingen mer enn en full dag med håndfinish etter ankomst fra produsenten, og det stopper ikke der. Kassen har sterke Art Deco-inspirerte linjer, og noen spesielle detaljer som logoen i siden av kassen – en identitet som blir materialisert i polert stål, gull eller platina. Basen til verket i en Ornament er et velkjent håndtrukket ETA 7001 i en Elaborè-versjon, og i en kasse med en riktig 38mm- diameter og en slank profil på 10mm. Med en god ergonomisk utforming av bunn (safirglass) og nedadgående avrundete lugs sitter klokken svært komfortabelt på. Størrelsen passer godt til det fine vintage uttrykket i både kasse og skive hos Ornament-modellene.

Basismodellen Ornament 1 har en skive i Sølv eller Ruthenium, med definerte pent håndtrykkede indicer og visere som er skeletonisert og med håndapplikert anglage.

Går man opp i prisklassene har man mulighet til “bespoke” farge på skive samt det samme ETA-verket, men med hånd-applikert anglage og perlage. Det er her ordene; “Craftsmanship is the new Luxury” kommer inn. Vi kan alle bruke den samme summen på en vakker sveitsisk klokke med et av verdens mest eksakte COSC-spesifiserte urverk hos en forhandler, men dette handler om noe helt annet; den følelsen man får ved personlig kontakt – og at man ser at her produseres det ikke 1000 klokker i måneden, men man har muligheten til en dialog med produsenten – og personlige særtrekk på nettopp sitt eget ur. Dette er sjeldent – og til langt høyere prispunkter. Ja, de mest kostbare versjonene av Ornament ligger på over 200.000 kroner og er i 18K gull, men det hele starter på 40-50 000 kroner. De har en verdi og en integritet som man kan ta og føle på.

Maskinene i det gamle urmakerverkstedet er mange, og de er drevet av en moderne generator, men de er kanskje 80 år gamle. Inkludert en nyinnkjøpt for produsering av drev og tannhjul, til en prototype som skal til Baselworld i 2020, som jeg både så skisser og protoypen av, men dessverre ikke kan dele bilder av.

Etter en times tid rundt bordet hos Holthinrichs, ble det med tre nye gutter for resten av en lang kveld, det var Jan Robert Broer i Fratello og to av hans nærmeste. Holland er ikke stort, og de har laget reportasjer om Holthinrichs tidligere. Veldig interessant å få være en del av dette som nå ble et solid temabesøk rundt klokkeindustrien i sin helhet – og verdien av de to fine engelske ordene Bespoke og Craftsmanship sett mot den sveitsiske storindustrien av luksusklokker.

Noe av det mest spennende hos Holthinrichs er modellen Raw Ornament som han kaller en «Architectural take on the classic dress watch», med paralleller til brutalismen i arkitektur med sitt fokus på den ubehandlete røffe overflaten av betong. Her er kassen i en rå finish, med håndpolerte aksenter og en frostet håndlaget skive i sølvgrå eller gull, og en vakker finish på ETA-verket bak safirglasset. Det ligger mange arbeidstimer bak.

Så konklusjonen er at liten produksjon med høy integritet, gir et særegent og vakkert resultat man ikke ser på klokkebloggene hver uke i en ny limited edition, og man med både fingre og øyne kan føle de mange arbeidstimene som ligger bak.

Når man sitter ved et gammelt trebord og diskuterer klokkeindustrien med sidemannen, Jan Robert, og har hans helgull Speedmaster på armen, og en Monte Cristo i venstre hånd, blir dette en minneverdig førjulskveld. Omgitt av gamle maskiner som sammen med vår tids 3D-printing, skaper funksjonell kunst til håndleddet – og en gjenopprettet tro på klokkeindustrien.