Glashütte Original Seventies Chronograph Panorama Date

31/05/2020 10:18

SKREVET AV Thor Svaboe

Klokkeriet - Glashütte Original Seventies Chronograph Panorama Date

Foto: Thor Svaboe

Artikkelforfatteren har en tendens til å velge ur for omtale med lengst mulige navn, og dette er intet unntak – men det er her utelukkende korrekt og beskrivende. Beskrivende av det som for mange vil være et modig skritt vekk fra Sveitsisk klassisk formspråk, og til byen Glashütte og særegent Tysk Haute Horlogerie. Ved første øyekast er dette usannsynlig glamorøst for det de fleste av oss kjenner av Tysk urmakeri. Vi kjenner Tyskland som produsent av barske og monokromt utseende verktøy – og pilotur fra Sinn, minimalisme fra Nomos og så, et høyt skritt opp til A. Lange und Söhne og horologisk kunst til armen.

Glashütte er i likhet med ALS og Nomos basert i Glashütte, Tysklands svar på Nêuchatel-dalen i Sveits, og er den eneste i Tyskland som er under vingene til den allmektige Swatchgruppen. Der har de den tunge økonomien i ryggen, samtidig som de på mirakuløst vis har fått frie hender til det som er en spesiell, fargerik og lite kommersialisert portefølje, til vår store glede.

Det lange navnet?

Glashütte Original har to særegne serier kjennetegnet av friske farger og spesiell urskivekunst, Sixties og Seventies. Seventies kjennetegnes av en 70-talls nesten kvadratisk avrundet puteform på kassen og Sixties er runde og stilrene. Dette er en kronograf, og har sitt typisk tyske designspråk understreket av det store panoramavinduet for dato. Begge seriene har ur med diskrète skiver i sort, hvitt og grått, men vil du velge det når du har muligheten til å smelle til med noen av de friskeste fargene på markedet? Farger så friske hadde jeg ikke trodd kunne komme ut fra en liten dal fylt av sindige tyske urmakere.

Foto: Thor Svaboe

Urskiven er så fangende at den eneste måten å skrive en mer nøktern omtale her er å starte i den andre enden, med remmen. Seventies Chronograph kommer på en pen grå/brun innsmalnet semskeskinnsrem med tydelig struktur, eller som denne på gummi, samt lenke. Allerede her melder detaljene seg, detaljene som gjør at du ser dette som et solid off-track alternativ til både Rolex, AP og de andre store Sveitsiske. Pent forseggjorte detaljer og perfekt knepp i foldespennen, og en detaljert og kraftig innsmalnet gummirem, fra et bredt feste på kassen.

Gummiremmen er produsert i en myk og komfortabel silikonblanding som sitter svært godt rundt håndleddet, men samtidig ikke så myk at det kraftige uret beveger seg. Her føler jeg at mange har mye å lære, hvor gummirem enten er silkemyk støvsugende silikon som gjør at uret sklir frem og tilbake, eller steinhard gummi som er ukomfortabel selv etter koke-i form-metoden. Den har et sportslig dekk-aktig mønster og gir en barsk kontrast til den superglamorøse skiven – og gjør sitt til at uret er vanskelig å sette i bås. Den nærmeste kategorien artikkelforfatteren kan finne er typisk Sports Glamour som Hublot er et prakteksempel på, men dette er allikevel mindre prangende til tross for fargespillet.

Foto: Thor Svaboe

Kassen er relativt smal og kort på 40mm x 40mm – og strekker seg litt lengre med lugs men de peker godt og stutt ned. Innfestningen er tilsvarende andre ur med integrerte lenker og remmer hvor remmen følger hele kassebredden og «lugs» egentlig ikke er tilstede. De er kraftige i pent børstet stål men er ikke funksjonelle for feste av rem, dette er gjort med et polert og fast midtstykke som stikker et par millimeter lengre ut/ned – og det er her remmen er festet. Dette er et fint grep bortsett fra de av oss som er rem-a-holikere og liker å bytte til uoriginale, da det gir en stor gradeskala for svingpunktet til remmen, som derfor passer både store og små håndledd. Dette er ikke en slank kasse, det er en kraftig kar med 40.1mm tykkelse, og de børstede og 100% vertikale sidene gjør den ikke tynnere. Kassen skjuler dette med komforten til rem og innfestning, og at det er mange detaljer som tar oppmerksomheten vekk fra den bratte klippen av en venstreside. Høyre side er preget av to pent polerte store pushere for stoppeklokken, og en krone som er godt beskyttet med to funksjonelle beskyttere som er fint detaljert med de horisontale flatene polert. Dette sammen med de pent avfasede overkantene av kassen og den polerte bezelen er med å skape et vakkert lysspill. Vi får understreket at denne er stor og sportslig, men langt fra en tool watch i formspråket, dette er ikke et diskrèt verktøy, ganske langt derifra.

Da står vi igjen ved de to vakreste og motstående sidene av dette eksempelet på tysk Haute Horlogerie – for og baksiden, og her er det mye å snakke om.

Fantastisk urskive

Foto: Thor Svaboe

Den urskiven, hadde jeg startet omtalen med den ville viktige detaljer bli glemt, for den er forseggjort, fargesprakende og samtidig funksjonell og særegen på en Tysk måte. Glashütte har en egen produksjonsarm for urskiver, og her er de alt annet enn det bildet vi har av tyskere som sindige og avbalanserte. Fantasi og kreatitivitet er det ingen mangel på her, så feil kan man ta. Degradè betyr at skiven er lys i senter – her i en frisk eplegrønn sunburst, og helt mørk mot sort i ytterkant. Dette skapes med flere lag av grønn lakk, sort, så klarlakk og polering, og er noe ganske annet enn de funksjonelle matt sorte skivene vi kanskje forbinder med tysk design. Det skaper en fin dybde i skiven, og et lysspill som understrekes av applikerte rhodiumbelagte indicer og sverdformede visere med Super-Luminova.

Sekundviseren er lang og nåleformet, med en fin dobbel-G-Glashütte logo på enden. Dette er en kronograf så den vil for det meste peke rett opp på kl 12, mens løpende sekunder vises på et nedsenket register kl 9. I dette registeret er det også lagt inn en diskrèt og funksjonell gangreserveindikator som går fra sort til hvit over tid dersom bevegelsen i armen er for lite til å generere selvtrekking  – eller uret hviler. Høyre register er for minuttelling til stoppeklokken, som også har et hendig halvmåneformet 12-timers telleverk rett under 12 dersom tidtakingen er langvarig. Stoppeklokken har samtidig en flybackfunksjon, det vil si at om man for eksempel skal ta tiden på en runde, for så å løpende (ordspill uforskyldt) ta tiden på neste, trykker man inn den nederste re-set pusheren. Da vil sekundviseren sprette tilbake til 0 på et brøkdels sekund og starter en ny tidtaking, en kompleks komplikasjon i verket og en nyttig funksjon.

Det resterende arealet av skiven er preget av skarp hvit print med en et sirlig minuttspor ytterst, gjort ekstra synlig ved å være i den mørkeste delen av degradè-urskiven. Det ligger en liten lumeperle utenfor hver indice, som er pent avfaset og applikert. Det tydeligste Tyske kjennetegnet her er kanskje det svært store datovinduet mellom senter og kl 6, såkalt Panorama Date som man kjenner fra bl.a A.Lange & Söhne. Ja, her er dato gjort stas på, med to parallelle tallhjul som begge roterer umiddelbart ved midnatt og viser tydelige hvite tall med en tradisjonell font på en sort bakgrunn. Under er samme tekst som vi kan finne hos både A.L&S og Nomos; Glashütte I/SA som markerer at dette ur er stolt produsert i byen Glashütte.

Foto: Thor Svaboe

Snur man klokken har vi store blikkfang nr 2, Glashüttes eget manufaktur-urverk med hele 70 timers gangreserve på fjæren. Det første vi ser er rotoren, vakkert dekorert med Côtes De Geneve striper, dobbel G-logo i senter og en 21 karats vekt i gull langs ytterkanten som ironisk nok er 100% funksjonell. Gull har en mye tyngre masse enn stål, så det sikrer at selv de minste bevegelsene i håndleddet gir trekking av verket. Urverket for øvrig er kjennetegnet av et typisk tysk formspråk ved at en ¾ plate dekker mesteparten, sirlig dekorert med avfasede polerte kanter og alt av skruer og juveler pent nedfelt med svært mye tydelig håndarbeid. Vel verdt prisen på uret og like perfekt under en lupe, mer enn sveitsiske verk til en langt høyere pris. Balansehjulet har en klassisk veldreid swan-neck justering med fire justeringsskruer, og verket har totalt 65 juveler.

Har artikkelforfatteren en konklusjon?

Formspråket er modig, Glashütte går sin egen vei – spesielt med denne varianten når 80% av kjøpere foretrekker et rundt armbåndsur, og på en svært overbevisende måte.  Personlig er jeg en stor tilhenger av nettopp det faktum at denne er vanskelig å definere i en klasse; for stor og sportslig til dress spesielt med gummi, for glamorøs til å være et sportsur med det iøynefallende detaljarbeidet og den skiven.

Urskivearbeidet må oppleves, grønt er ikke en førstevalgt farge og understreker den særegne stilen, men på hvilken måte! Degradè-effekten som fremviser lakkarbeidet og det faktum at Glashütte har en egen og tidkrevende produksjon av urskivene sine forteller alt med et blikk, og med det ene blikket blir du fort solgt. I 100 – 150 000 kroners klassen er dette et av de få valgene som gjør at du stikker deg ut fra flokken som en Connoisseur, på linje med Chopard, Girard Perregaux og et par andre som heller ikke er tyske. Det er utelukkende en god ting i boken min, for vi trenger mangfold for å spre vårt budskap fra håndleddet, livet er for kort for både GPS og flokkmentalitet.

Harde fakta: