Rolex GMT-Master 1675, The Pepsi of Pepsi Bezels fra 1959-1980


Klokkeriet - Rolex GMT-Master 1675, The Pepsi of Pepsi Bezels fra 1959-1980

Nok en gang sliter artikkelforfatteren med å få på de objektive brillene, med et av de mest kjente Rolex-ikonene på armen, en GMT-Master fra rundt 1969. Historien sitter tungt i lenken til dette kompakte sportsuret – og det noe spesielt ved å kjenne igjen både form og farge på en modell som etter over 60år i produksjon. Form og farger er større, blankere og skarpere i kantene, og i dag er dette et ur som har et helt annet image enn det solide verktøyet fra midten av 50-tallet.

Foto: Thor Svaboe

Jeg skal ikke gå dypere i historien enn det sikkert de fleste av oss kjenner; Rolex ble i 1952 kontaktet av det som da var verdens mest glamorøse interkontinentale flyselskap med den kjente lyseblå-hvite globuslogoen, Pan Am. Behovet var sterkt for et verktøy for sine piloter når de krysset breddegradene og skulle holde tritt med tiden i to tidssoner. GMT-Master var den første av sitt slag, og la listen for en lang rekke sportsur med det som nå er kjent som en GMT-funksjon, tatt fra Greenwich Mean Time – 0-punktet for verdens tidssoner med base i Greenwich-observatoriet i England.

Foto: Thor Svaboe

Helt fra barndommens Magnum i sin lånte røde Ferrari har jeg sett den rød-blå bezelen som barskt statussymbol – med en varierende personlig kurve av lyst eller forakt og tilbake til lyst igjen gjennom ungdomstid og voksenår. Ingen er upåvirket av denne klokken. Mye har forandret seg, og med klokkeforaenes falming har nyhetssider som Hodinkee, Monochrome og Fratello fòret oss med historier om slitte Subs og GMT-Mastere med falmede bezelringer og svimlende verdier. Til jeg en dag fikk nok, på samme måte som min vintage bilinteresse fikk en metning av E-Type og Ferrari GTO i magasiner…

Foto: Thor Svaboe

Men når jeg fikk denne legenden i hånden, i sin forbausende nette og kompakte form ble jeg slått av den diskrè utseeendet, nok til å låne den med hjem til skrivestuen. Man skal aldri møte sine helter? Tilfeldigvis har eieren og undertegnede samme relativt smale håndledd, men selv med det i tankene har jeg sjelden klikket inn en foldespenne og følt hjemmefølelsen etter 10 sekunder. Mine mange exit-klikk fra en Talking Watches-episode med mye oppripede Rolex til millioner og scrolling forbi en vintage GMT-Master- prissensasjon fra Antiques Roadshow ble glemt. Denne vil ikke av armen.

11 mm tykkelse, og en kasse på 38mm uten kronebeskytterne, samt under 45mm lug to lug. Dersom Leonardo Da Vinci hadde en skisse av “Det Gyldne Snitt” for herreur på tegnebordet hadde disse målene vært sirlig skrevet ned med fjærpenn. Liten, nett og komfortabel, og alt annet enn blank og bråkjekk som en kraftig 2020-modell. Dette er noe helt annet, og helt objektivt føles dette som ergonomi satt i system, og respekten for Rolex som verktøy er tilbake. Kassen er preget av 50 år med hairlines og historie, og det samme gjelder den klassiske litt løse lenken med svært lite strekk for alderen. De klassiske trekkene vi kjenner fra Sub er tilstede, svakt buede lugs som former seg perfekt på armen, og en i disse dager dressklokke-tynn kasse som får meg til å nok en gang tvile på alle mine 40mm+ ur i samlingen. Kronen er liten, og beskytterne fra 60-tallet av den flate varianten av de sylskarpe første av typen «cornino» (lite horn på italiensk..). De avrundede flankene i kassen gjør den om noe enda slankere, og poleringen er pent i kontrast til den børstede toppsiden, med drillede lugs. Proporsjonene er riktige som få andre, og selv med historiens subjektive briller på er det pent håndverk man fort blir glad i. Bezelinnsatsen er på denne har fortsatt god fargeglød i blått og rødt – ironisk nok kan en original løs innsats i en solfalmet fuchsia koste like mye som en ny Tudor, mens disse i 70/80-årene gjerne ble byttet og kastet under en orginalservice.

Foto: Thor Svaboe

Vær på vakt om du ser etter en 1675, da prisene varierer med flere hundre tusen basert på tilstand og den perfekte kremfargede lumen og rosa bezelinnsatsen. Franken-GMT-Mastere finnes det mange av. Sikt deg inn på en generasjon du liker, og gjør research, plenty research. Akkurat dette uret har også hvitfargen godt beholdt på de skarpt printede indicene, så dette har nok vært mer under et norsk skjorteerme enn i solen på en sydhavsøy de siste 50 årene.

Trekker man ut kronen ser man at dette er fra før 1971 – ingen hacking på sekundviseren, mens de store fine pilen som markerer tidssone nr2 er fra 1965+, så vi kan peile denne inn på ca 1968-70 uten en serienummersjekk. På de tidlige GMT-Masterne som denne har den friskt røde GMT-pilen halv takt med resten av urverket, og tar 24timer på en runde. Man stiller time og minutt på tiden der man lander (gjerne med Pan-Am eller en Concorde), og vrir bezelringen til riktig hjemmetid. Bezelringen sitter fast med friksjon – i motsentning til dykkerbezelens 60/120 klikk. Buen på akrylglasset med sin cyclops over datovinduet følger pent bezelringen, og det sjelfulle lysspillet er vel verdt en polering med Polywatch en gang iblant.

Den klassiske Oysterlenken er sjarmerende lett med litt flex, og føyer seg pent rundt håndleddet – og understreker min egen søken vekk fra større dimensjoner og kraftige utfreste stålledd på en toolwatch man alltid kjenner vekten av. Denne er lett som en fjær og bærer diskrèt, selv om den visuelt sett virker større enn sine +/- 38mm tilsier.

Foto: Thor Svaboe

Vi åpner ikke baklokket her, men konstaterer at det 25-juvelers 1575-verket ikke er vakkert dekorert, men konstruert for robust og pålitelig gange. Tanken var ikke coctailparties og skrivebordet til en aksjemegler, men Tool Watch. «Hva, du kjøpte en gammel Rolex fordi den var ment som et verktøy? Du prøver jo å se ut som en megler som onkel Per, han som flyttet alle pengene til Sveits og dro fra landet». Nei, det er bare å se over bildene her, historien, og det faktum at at 50 år gammel Rolex sitter som ment for armen din, alt fungerer som det skal og er klar for en reise over flere tidssoner med et fortsatt pålitelig og robust verk under lokket. Et verktøy som i 1675 er et diskrèt signal, og velger du riktig i havet av GMT-Mastere har en du et arvegods å være stolt av.

Norsk historie på denne? Eieren ønsket seg en vintage Rolex, og denne ble suspekt innkjøpt for mange år siden til en pris jeg kan gråte av, overlevert på en parkeringsplass på Majorstua– i en plastpose fra Rema. Morgengave fra (verdens beste?) kone i skjul men med papirer (!) for å ikke skape mistanke.

Ja jeg prøver også i gi denne idèen videre til min kone…

Harde fakta: