På skauen med gutta i Radium – norskere blir det ikke


Klokkeriet - På skauen med gutta i Radium – norskere blir det ikke

Foto: Morten Paulsen

Jeg dro til skogs med Thomas Malling og Sjur Christian Stangebye-Hansen fra Radium instruments. Vi hadde med oss kaffe, en stoff-rull med radium ur, litt kamerautstyr og godt humør. Gutta på skauen.

Radium Instruments Norge har vært i utvikling siden 2013, og fant for alvor formen i fjor, både organisasjons- og produksjonsmessig. Sjur har virkelig bidratt til dette.

Radium tilbyr fem modeller: Radium Original, Sabotør II, Sabotør III, Kommando og MOD. Samtlige modeller benytter håndtrekksverket ETA/Unitas 6497eller 6498. De kommer i en sandblåst aluminiumskasse med diameter 41.3 mm.

Radium kommer i flere varianter. Foto: Morten Paulsen

Radium Instruments Norge er unnfanget av opphavsmann og formgiver Thomas Malling, og ideen bak utformingen er å fortelle «historier om hvem vi er og hvor vi kommer fra». Med sin funksjonelle og militære enkelhet og mekanikk frembringer klokkene assosiasjoner til andre verdenskrig, sabotører og gutta på skauen.

Klokkene skiller seg fra andre klokkemerker ved gjennomgående gammeldags håndverk, påfallende enkelhet, lokal produksjon i Oslo, meget lav vekt og et umiskjennelig tool-watch uttrykk.

Thomas og Sjur koser seg på skauen. Foto: Morten Paulsen

De som mottar klokker i disse dager virker veldig fornøyde, skal vi tro det vi ser på Klokkeriet på Facebook.  Thomas, er det noe du ikke er fornøyd med?

– Det er en ting jeg er både fornøyd og misfornøyd med: Lume. De reaksjonene vi har fått på første parti er at skive og visere lyser som ei lommelykt og til og med lyser opp logoen på skiva! Noe sånt har vi aldri hørt om engang. Men – vi blander lumen for hånd. Og ikke litervis, men millilitervis. Da havner av og til pigmentprikker og lignende i lumen på visere og skiver. De som får klokker kan se bittesmå prikker i lumen. Vi har snakka frem og tilbake internt om dette, og bestemt oss for at dette må folk tåle hvis de vil ha så kraftig lume som klokkene gir. En Radium skal først og fremst være et verktøy.

Når begynte klokkeinteressen for deg?

-Da jeg var fem år brukte faren min en Scott Aerogauge for å måle vannivået i regnvannstanken. Dette fascinerte meg, og det er nok cockpit instrumenter som ligger bak min interesse for klokker. 40 år senere skulle pappas regnvannmåler bli inspirasjonen til Sabotør II. Dette sier noe om Sabotør II. Det sier også noe om ideer som går i arv, og med graverte skiver som kan totalrenoveres med sandblåsing et velkjent verk det er lett å skaffe deler til, forsøker vi å legge til rette for at radium-klokkene kan gå i arv i generasjoner.

Radium Sabotør II. Foto: Morten Paulsen

Litt om modellene til Radium Instruments:

Hvilke modeller er mest populære?

-Før vi gikk i gang med produksjon av de som nå foreligger, gjennomførte vi en uformell undersøkelse blant Radiums facebook-følgere. Overraskende nok er alle modellene omtrent like populære. Dette betyr at alle modeller har samme mulighet til å bli klassikere, og at alle modeller forblir i sortimentet inntil videre.

Foto: Morten Paulsen

Hvordan ser du for deg Radium i fremtiden?

-Vi ønsker å fortsette å fortelle historier om hvem vi er og hvor vi kommer fra, med fokus på kompromissløst håndverk og ideen om å tilby arvegods som kan brukes til hverdags. I praksis betyr dette å komme med flere nye modeller, bygge videre på serier så som Sabotør, fortsette å tilby modeller som er «stayere» og introdusere nye kasser.

Hvilke oppgraderinger har kommet siden oppstarten av radium? 

-Absolutt alt bortsett fra urverket er skiftet ut med bedre komponenter. Ny vanntett kasse, hardere plexi med svakere dome og mindre forvrengning, bedre og mer lume, bedre messingskiver med mer presis skivegravering og nye visere i aluminium eller svart. Etter at Sjur kom ombord er det plug & play som er produksjonsstrategien, det vil si at alle komponenter er standardisert, noe som gir forutsigbar kvalitet, raskere produksjon og rask service.

Hva blir neste modell fra Radium?

-Vi avholdt en navnekonkurranse i sommer, og fikk inn over 150 navneforslag. Det var Milorg som vant, og vi fremstiller nå fire ulike Radium-varianter som våre facebook-følgere kan stemme på. På sikt, og dersom det er etterspørsel etter den vil den seirende modellen muligens produseres. Det er imidlertid et dilemma, da min femårige datter ønsker at pappa skal lage en klokke som heter HAVULV (thomas ler). Så vi får se hva som skjer!

Hvordan designes en typisk Radium-modell?

-Veien går fra skisseboka via datamaskinen til vegguret, faktisk! Når en aktuell modell er ferdig formgitt på dataen, printer jeg ut en stor versjon av skive og visere og installerer det i et 28cm Chelsea-clock-veggur fra andre verdenskrig. Vegguret henger på pipa, ca 5 meter fra gulvet, og kan sees fra hele leiligheten. Da merker man raskt om den er enkel og tydelig nok, og hva slags utstråling den har. Passerer den testen, freser vi en messingskive som males og lumes og monteres for «wrist-testing».

Foto: Morten Paulsen

Hvem er den typiske radium-kunden?

-Oi, der spør du vanskelig. Skulle til å si at Radium ikke er den første noe kostbare klokka folk kjøper, og det stemmer ofte, i den forstand at man gjerne har noen av de opplagte klokkene, som Omega, Tag Heuer, Rolex osv før man ønsker noe så «spesielt» som en Radium. På den annen side vet jeg om flere personer som ikke bruker klokke, som ønsker Radium som sin første klokke nettopp fordi det er noe litt annet enn en vanlig klokke. Som en tredje gruppe har du karer med sokning til forsvaret, både tjenestegjørende og veteraner, som vi ser er i overkant interessert. Felles for disse er nok at de kjøper en klokke for sin egen del, av personlige grunner, mer enn et ønske om å imponere sine medmennesker med velkjente – noen ganger forslitte – statussymboler.

Hvordan opplever du interessen for Radium akkurat nå?

-Det er et ganske stort press på ventelistene, og slik vi produserer klokker ser jeg overhodet ikke tilbudet av klokker bli større enn etterspørselen. At folk mottar bestilte klokker og legger ut bilder av dem i sosiale medier er jo en årsak, og mange har nok ønsker håndgripelige bevis på at våre utfordringer er løst. Men Radium har jo kommunisert jevnt og trutt over lengre tid, og det var utrolig artig å havne på andreplass i Klokkeriets «underdog-kåring», av totalt 56 merker i februar, kun slått av Oris, som i mine øyne ikke er en underdog, og eneste norske i toppen. Spørsmålet i pollen var blant annet hvilke merker de heia på, som de ønsket å eie.

Hvorfor navnet Radium?

-Jeg savner tida da merkevarer ikke på død og liv skulle formane abstrakte, mystiske fornemmelser gjennom merkenavnet. Valget av navn kunne ofte spores direkte til virksomheten. For eksempel, Den norske Amerikalinje, Televerket eller dens forgjenger Telegrafverket og Norsk Brændselolje. Jeg liker det generiske, jeg liker det motsatte av differensiering og reklametankegang. Jeg synes for eksempel det blir jålete at Norges Statsbaner skal hete Vy. Radium er det tradisjonelle lysstoffet i ur og flyinstrumentering, dermed opplever jeg at «Radium Instruments» er et selvsagt navn på klokker som skiller seg ut med bransjens kanskje heftigste lysstoff.

Sjur til skogs. Foto: Morten Paulsen

Klokka er mannens eneste smykke?

-Dette er jeg faktisk helt uenig i. Det er en kamerat, en krabat, noe som skal hjelpe deg, som kan ta imot en smell uten at hverken klokka eller eieren trenger å skifte fokus. Radium er ikke i smykkebransjen. Vi er i utstyrsbransjen.

Kan du si noe om samarbeidet med Sjur?

-Sjur kom inn som et friskt pust og gode ideer på et tidspunkt da jeg på grunn av ulike utfordringer hadde måttet bryte samarbeidet med Radiums daværende urmaker. Sjur er ivrig som en seksten-åring, og erfaringen til en…ja hvor gammel er den mannen egentlig? Jeg opplever samarbeidet og tonen som meget god. Han verdsetter kvalitet, forutsigbarhet og service, og dette er avgjørende for oss. Det er en mann med god humor og estetisk teft, og som formgiver setter jeg pris på at vi er enige om hva Radium er for noe. 

Da (ler) vi diskuterte forekomsten av pigmentflekker i lysstoffet, viste han både sin pragmatiske og humoristiske side, da han manifesterte «Hei, hvis noen finner en helt perfekt klokke fra et merke som baserer seg på godt gammaldags kortreist håndverk og som skal vare i hundrevis av år – da er den fake!»

’Skikk på sjappa med Sjur’ er nevt på klokkeriet ved en tidligere anledning, og nå ser vi resulatet av et meget vellykket sammarbeid.

Konklusjonen min etter å ha fulgt Radium fra starten, til det vi ser nå, er at dette er det ’norskeste’ klokkemerket til nå, og om noen skal kalle seg Norwegian made, så er Radium innafor for å si det slik.