Smiths Everest PRS-25 – klokka til og med homage-haterne liker?

Hvorfor er Smiths-homagen til everest-ekspedisjonen prikk lik en Rolex Explorer 1016?

For var ikke britiske Smiths først på toppen av verdens høyeste fjell?

Dette er ikke en anmeldelse av Smiths Everest PRS-25, men et resultat av skrivekløen som meldte seg etter å ha fått den på armen. For denne klokken åpner opp så mange kule spørsmål! Jeg skal heller ikke påberobe meg ekspertise på noe som helst, så hvis du finner feil her, så si ifra da, så retter jeg dem opp.

Men la meg først fortelle om faktaene: Klokka er av stål og måler 36 millimeter. Fra lug til lug er den 43,5 millimeter og er 11,3 millimeter opp til toppen av dome-safirkrystallen. 20 millimeter mellom lugsa og gjennomhullete lugs gjør den til et stroppemonster, og skrukrona bidrar til å øke kvalitetsfølelsen og sikre at den tåler 100 meter ned i dypet. Den drives av et bråkete Miyota 9039-drivverk som betegnes som en relativ nøyaktig arbeidshest.

Skiva er svart og tallene 3, 6 og 9 vises – særlig i mørket med masse lume. Timeviseren har Mercedes-merke på seg. Den ser dønn lik ut som en Rolex Explorer 1016, legenden det er skrevet masse om.

Det som er interessant er at 1016-en kom i 1963 – ti år etter Sir Edmund Hillary og sherpaen Tenzing Norgay nådde toppen av Mount Everest. Exploreren var da en videreutvikling av oyster perpetual-modellen som Rolex utstyrte ekspedisjonsdeltakerne med. Nå ligger det mange Rolex Explorer 1016 til salgs på Chrono24. Pris: 150.000 til 400.000.

Smiths-versjonen fra 2020 koster ca 5000 kroner. Har du hørt om Smiths – bortsett fra det glimrende bandet? Smiths var et britisk klokkemerke som ble stort særlig under og etter andre verdenskrig. I 1953 fikk klokkemerket en kjempeboost siden det kunne skilte med å ha vært med på toppen av Everest, men til tross for populariteten overlevde ikke Smiths quartz-krisen på åttitallet og la ned klokkeproduksjonen.

For 2020-versjonen er ikke en ekte Smiths. Det er en Timefactors-klokke. Timefactors drives av en brite som heter Eddie Platts, og her har vi litt av en fyr. Han har tatt Smiths-navnet og lager flere typer klokker under dette brandet. Mange av dem inspirert av feltklokkene fra krigen. Men denne Everest-modellen er en hyllest til fjellekspedisjonen. Hvorfor er den da lik Rolexen som kom ti år etter fjellklatringen og ikke lik den Smiths-klokken som også var på toppen?

Dette dumper rett ned i en av klokkeverdenens største debatter: Hvilken klokke var på toppen av Everest i 1953? For det er slettes ikke sikkert, trolig ikke i det hele tatt, at Rolex var med til toppen. Selv om reklamene rett etterpå kunne tyde på det. Det er i hvert fall ikke 100% dokumentert et sveitserklokka var der. Rolex hadde riktignok gitt klokker til ekspedisjonen, men mest sannsynlig var det en Smiths som var på armen på de to som nådde til topps. Men det er ikke sikkert det heller, for begge ble ivrige Rolex-ambassadører i etterkant og har ikke vitnet om hvilken eller hvilke klokker de hadde på seg. Smiths lagde nemlig samme reklame og hevdet at de var med på toppen. Rolex har på sin side aldri slått fast at klokka var på armen på 8848 meter, men ikke sagt at den ikke var det heller. Ikke rart at dette fortsatt debatteres på diverse klokkefora og skrives lange artikler om.

– It’s certain that both Rolex and Smiths reached the summit of Everest but the debate on which was first will continue, it’s not as if you can ask anybody who was there at the time, skriver Eddie Platts selv når jeg mailer ham om dette.

Men er Smiths en kopi eller en homage? Og er det noe kult, da? Denne debatten kjenner vi jo og den raser vilt hver dag, men forfatteren på dearartifact.com har et interessant perspektiv på dette. Han kaller akkurat denne klokka en derivat – noe som har utspring fra noe. Med andre ord noe som ikke står på egne bein, men som heller ikke hevder det er en ren kopi, men som har sin egen historie basert på noe ekte.

Det jeg ser på forskjellige fora og instagram er at Smiths Everest ikke blir angrepet slik andre kopier gjør, og hvorfor er det slik? Det har jeg ikke svaret på, men kan det være noe med denne historiske bakgrunnen? At Smiths-ånden lever videre i den og at den faktisk da er en ekte hyllest (homage) til selve ekspedisjonen? Noen antyder at grunnen er at det ikke er en billigklokke produsert i Kina, selv om den kanskje egentlig er det. Eller kan være at det står «Made in Great Britain» på den og da er folk rolige?

– I own a 1016 and always thought it was a shame that it was no longer being made, that’s when I decided that it should be. I’ve never made an homage of a watch which is still available but with original 1016s costing at least £10,000 – £15,000, I think it’s good that people can wear something which looks like it. I think Rolex missed a trick by not doing it themselves, skriver Platts.

Det som uansett er et faktum er at Smiths Everest er ettersøkt og vanskelig å få tak i. Etter forrige slipp som ble utsolgt på sju minutter havnet det ganske fort eksemplarer på eBay til salgs for det dobbelte av kjøpsprisen. Denne klokken går det nemlig ikke an å bestille. Eddie Platts gjør ikke slikt. Det han gjør er å si i fra på mail at online-butikken åpner en søndag i nær fremtid klokken 14 og er åpen en halvtimes tid. Og vinduet lukkes når klokkene er utsolgt. Dermed må du ha alarmen på og god internettdekning skal du kapre deg en. 

– I didn’t expect all 300 of the Everest to sell out so quickly, I thought perhaps 200 but never 300.  To be honest, I was shocked, skriver britiske Eddie etter at forrige vindu ble åpnet.

Da jeg fikk kapret min hadde jeg glemt hele greia og sto og pratet med en kompis da alarmen gikk på mobilen. Jeg måtte stotre frem at jeg måtte stikke, satte meg i bilen og gikk rett inn på nettsiden. Der ble det først noe krøll med betalingen, men så gikk den i gjennom. Fikk bekreftelse og alt, og pengene ble trukket. Etter noen dager kom imidlertid pengene tilbake på konto. Det viste seg at nettsiden hadde akseptert flere bestillinger enn Platts kunne takle, så noen bouncet tilbake. Platts har imidlertid sine rettskafne sider og tilbydde oss som hadde blitt bouncet å bestille på nytt via en hemmelig side. Og med en god coronapostgang senere havnet den på armen.

Mye historie på 36 millimeter! 

For ordens skyld: Tor-Erling er til vanlig journalist i VG og programleder i Krimpodden. Han har skrevet denne teksten på fritiden og får ikke noe for det. Unntatt utløp for skrivekløen, da.