Kan du dusje med klokka di? Tar den skade av at du har den på deg om natten? Er det noen som har på seg mekaniske klokker når de kjører motorsykkel? Spørsmålene er mange, konsekvensene dels ukjent. Tiden er inne for å gjøre seg noen erfaringer, og potensielt for å ta seg vann over hodet.

Klokkene og meg

Jeg fikk min første mekaniske klokke på bryllupsreise for over et tiår siden, en klokke som ble brukt til alt. Når den ble levert til service etter 9 år så sakket den godt, det manglet saker og ting og mangt måtte byttes. Jeg tenkte ikke noe over det. Den gang var jeg lykkelig uvitende om alt jeg måtte passe meg for, servicer som må følges, årlige trykktester, pakninger som morkner, temperaturer, vann, støt, slag og alle de andre farene som lurer rundt ethvert hjørne. Resultatene er etter sigende horrible.

De farene lærte jeg om først tilbake i 2018, den gang jeg kjøpte min første dyrere klokke og meldte meg inn på Klokkeriet. Frykten for resultater av “uvøren” bruk veltet innover meg som amerikanere på en “Black friday”-åpning; Riper, hakk, vannskader, strekk i lenker og slark i bezelringer. Det er langt ifra alle i miljøet som bærer på denne frykten, men jeg kan skrive under på at som ny inn i hobbyen så lot akkurat de som gjorde det seg legge merke til. Som ny i hobbyen sitter det godt i første gang du ser en skadet klokke bli delt, og gjerne sammen med regningen som følger.

Jeg begynte på instinkt å se etter klokker som skulle tåle bruk uten for mange spor. Safirglass, keramiske bezel inserts, keramiske kasser (helt til jeg så første bildet av en i tusen knas), klokker med minst 5 bar trykkmotstand – det ble kriterier for å i det hele tatt kjøpe en klokke. Ubevisst begynte jeg i tillegg å vokte over klokkene mine som om de var små barn – og naturlig nok er de da i relativt god stand, både teknisk og kosmetisk. Egentlig som klare for salg, men hva er poenget med det når jeg ikke har planer om å selge? Hva om jeg hadde brukt dem til alt mulig rart, hele tiden?

Når frykten for at noe skal miste verdi er større enn gleden over å bruke det så skal ihvertfall jeg ta meg selv i nakken, evaluere og restarte. Og uten at jeg skal gjøre dette forsøket til en satire så skal jeg ikke legge skjul på at de følelsene og det handlingsmønsteret jeg selv har i dette deler jeg tilsynelatende med ganske mange. Og selv om jeg tar meg i det så er jeg nok i realiteten ikke helt ute i den ekstreme enden. Derfor skal jeg ha det litt moro med å pirke borti tanker, rasjonale og holdninger knyttet til klokkehold underveis i året som kommer.

365 dager med samme klokke – døgnet rundt

Det er først og fremst for moro dette, men også med en dose egenmedisin. Mye på vegne av meg selv og litt på vegne av miljøet. Det er lagt til grunn ca 0 vitenskapelig metode, og jeg forventer ikke å kunne avsi noen dom over klokka som er i bruk annet enn at det er spennende å se hvor “slitt” den i praksis kan bli og hva jeg til sammenligning kan forvente at kan skje med de dyrere klokkene mine. Det blir en lang brukertest, hint av humoristisk dagbok og avsluttet med en enkel kontroll av klokken mot de verdiene som ble dokumentert når jeg kjøpte den – for referanse.

Hva forventer jeg? Av klokka forventer at den kommer til å fungere som den skal, både underveis og ved periodens slutt. Jeg er en middels aktiv kontorist som aldri helt har ødelagt ei eneste klokke – vi ser ikke på oppkjøringen til en eksotisk ekspedisjon her. Av meg selv forventer jeg at jeg gjennomfører og at jeg kan få førstehåndserfaring og en realitetsorientering på hva som skjer (og ikke skjer) med en mekanisk klokke som følge av min kontinuerlige bruk.

Klokka og kriteriene

Jeg ville velge meg en billig klokke som i utgangspunktet skal tåle bruken, og som samtidig kan strekkes til å kunne passe de fleste anledninger. Valget falt på en Seiko Sports 5, ref SRPE55K1. Dette er en sportsklokke i stål med svart skive, uten dreibar bezel, 40 mm i diameter og med en hendig rembredde på 20 mm. Det gir meg muligheten til å tilpasse den til de fleste anledninger uten å måtte avgi for mange unnskyldninger og forklaringer verken til møtedeltakere eller bruder. Antall interessenter knyttet til at Bjørnar faktisk bruker en klokke, som han også brukte i går og skal bruke i morgen, er tross alt svært begrenset. Alle de folka utenfor entusiastforumene kaller tross alt dette for “normal hverdag”. En del av de i forumene også for den saks skyld.

Klokka kom originalt på lenke, men den kommer til å bli brukt også på et par forskjellige remmer. Den har ikke skrukrone, men har en trykkmotstand på 10 bar. Glasset er Hardlex og kassa består av både børstede og polerte flater. Det passer testen min perfekt, da er det mulig å spore merker på flere type flater i tillegg til på glasset. Verket er av typen 4R36, med dag, dato og hacking, og tikker i vei med 21 600 slag i timen. Jeg har begrenset erfaring med det fra tidligere, men jeg mistenker det fint vil tåle mer enn jeg vil utsette det for.

Hva jeg skal utsette det for og ikke er lite begrenset. Klokka skal i hovedsak brukes døgnet rundt, men den kan få hvile en natt innimellom og eventuelt tas av om det kreves av hensyn til normal folkeskikk, liv og helse. Den skal ikke utsettes for unødvendige støt, slag og andre påkjenninger med viten og vilje, men brukes som normalt. Som de fleste av oss kanskje gjør så kan den skylles og vaskes for hånd, men ikke noe proff rengjøring av noe slag.

Så får vi se da. Beklager på forhånd, lille Seiko, dette var kanskje ikke livet du hadde håpet på.

Følg “prosjektet” i egen tråd på i Klokkeriets Facebookgruppe og på Instagram ved å følge kontoen @OneSeikoGuy