Seiko Astron – «Grand Seiko i forkledning»

En sterk påstand selvfølgelig – men ikke uten grunn.

Dette er selvfølgelig ikke riktig. Astron er ikke en Grand Seiko, – men den har en finish og utførelse som tilsier at den fint kunne hatt GS merket på skiva – uten å skjemtes av det. Seiko Astron har solid historie 50 år tilbake i tid. Serien Astron så dagens lys første gang i 1969. Den første Astron hadde puteformet kasse, og hadde et nøyaktig quartz verk på innsiden.Finish var av det ypperste. Denne filosofien – ved å kun bruke highend japanske quartz  – har Seiko Astron videreført til den dag i dag. Astron serien ble laget med det for øyet, å være luksuriøs og med høy presisjon. Først i 2012 kom lanseringen av Seiko Astron GPS Solar, verdens første GPS klokke drevet av solenergi. Dette var virkelig nyvinning og enestående i sitt segment. Da ble batteribytte også en saga blott. Det skal ikke stikkes under en stol at det er en stor glede å eie quartzklokker når det kommer til servicekostnader også. Generelt har ikke klokkesamlere/klokkeinteresserte kunnet fordra quartz i en kvalitetsklokke.

Jeg «var der selv» når jeg startet denne hobbyen. Alt man siklet på – måtte selvfølgelig være mekanisk.  Klokken som startet min interesse for klokker, og da særlig Seiko var nok en gave fra familien på min 40 års dag.  En Seiko Solar dykkerklokke. Den tikker og går like fint snart 10 år etter den dag i dag. Og den tikker på hver markør.

Med årene så har interessen for kvalitetsquartz klokker endret seg ganske mye.

I dag er alt tillatt, også quartz. Det er mer akseptert at quartz også kan være for samlere med sans for estetikk og kvalitet. For egen del har jeg fått opp øynene. I min verden er det ikke lenger kun automatikk/mekanisk som er gjeldende.

Vi må huske på, at noen klokkeserier kom med Quartz ganske tidlig for mange år tilbake. Seiko Marinemaster kom i 1975 med mekanisk verk – men også quartz i omtrent samme tidsrom.  Tunaserien var- og er særegen og helt unik. I 1978 fant man ut at ved å putte høykvalitets quartz verk inn i kassa – så fikk man en klokke som tålte mye mer når det gjelder ytre påvirkning slik som slag og høy belasting. Dette var som søt musikk for fridykkere og yrkesdykkere. En klokke som også tålte en skikkelig smell inn i skipsvraket men dykket ned til – uten at noe inni klokken kom ut av kurs.

Det sier seg selv at et mekanisk verk kan være mer utsatt ved hardhendt behandling. Quartz ble en suksess på Tuna serien. I dag er blant annet  en «Darth Tuna 1000m» med quartz  eller automatikk – det helt riktige. Ingen av delene er feil.  Man følger tradisjonen til opprinnelsen. Slik virker det som at Seiko også har fått til med Astron serien.

Astron har egenart og funksjoner som gjelder kun denne serien. I dag heter verket 5×53, og har lys som energikilde. GPS signal tikker automatisk inn, men men kan også overstyre ved å trykke inn nederste pusher i noen sekunder. Da vil man se hvor mange satelitter man får inn signaler fra og på en blunk har klokka stilt seg riktig inn. Selv uten signal (hvis man sitter i mørkeste og dypeste bunkers) så holder verket tiden svært godt. Jeg tør påstå – helt på linje med de dyreste quartz verkene som sitter i Grand Seiko og Marinemaster seriene. Sekundviser treffer på hver markør, som det bør. Slikt ser man også på dagens Seiko Marinemaster serie med Quartz verket 7c46. Superpresisjon på markørtreff. En annen fin funksjon på Astron er at man har GMT som er lett å justere/skifte mellom tidssoner. Et trykk på begge knappene i 3 sekunder, og man har annen tidssone på et øyeblikk. Viserne sviver fort til rett posisjon. Et trykk i 3 sekunder igjen, og man er tilbake til norsk tid, forøvrig er begge tidssoner tilgjengelig uten å trykke.  Dag og dato -vil som tid – alltid vises korrekt. Titan i lenke og kasse er et stort pluss også, da vekt er minimal. Noen modeller kommer også i stål og de er ikke nevneverdig mye tyngre. Bærekomfort er svært god. Man har også en fin liten microjusterbar lås. Dette øker bærekomfort betraktelig da man kan justere hvis man er ekstra varm en sommerdag feks.

Saphire glass – med en antirefleksbehandling av en annen verden – som jeg ikke har sett tilsvarende på andre merker. Her tror man faktisk at man tar på viserne. Glasset synes nesten ikke. Skal man velge en Astron så må man åpne lommeboka ganske så på vidt gap. 

Man kan faktisk få en Grand Seiko basis modell med quartz til ca samme pris eller billigere.

Men Astron har ikke ambisjoner om å være en GS. Familielikheter er det definitivt. Astron har helt klart fått noen gener fra GS i form av tilnærmet lik polering, shape og form.

Likevel – Japansk ingeniørkunst og egenart som tåler å sammenliknes med dyrere «søsken.