Heuer 01 – kulere enn jeg trodde

Altså, når jeg først bruker masse tid på å forsøke å grave meg ned i historie og detaljer kan jeg like gjerne også forsøke å legge igjen en livlinje opp til overflaten og logge funnene mens jeg går. Så her kommer to kvelders nett-ferd vedrørende TAG Heuers Heuer 01.

H01 er et urverk få har et forhold til, og som de som kjenner historien bak det ofte får en dårlig smak i munnen av. Ikke nødvendigvis et dårlig urverk, men et verk som kanskje fikk lide av sviktende kommunikasjon og markedsføring. La oss ta et steg tilbake og se på hva som gikk galt for et for meg kortlevd, men kult kronografverk.

I sin første iterasjon så H01 dagens lys som Calibre 1887. Et såkalt «in house» urverk fra TAG Heuer, hvor de i all kommunikasjon bedyret at alle verk er laget i Sveits, er underlagt den Sveitsiske urindustriens typiske strenge kriterier osv. Det eneste «problemet», som strategisk var utelatt fra all kommunikasjon, var at arkitekturen til Cal.1887 slett ikke er fra Sveits overhode – den hadde TAG Heuer kjøpt av Seiko-konsernet. Og det var her levenet for alvor dro i gang. Etter all ståhei med Cal. 1887 tok TAG Heuer grep og gjorde en rekke mer kosmetiske endringer på verket før de «relanserte» det som Heuer 01, men mye tyder på at løpet var litt kjørt for vår ukjente helt med Japanske aner.

La oss begynne på TAG Heuer sin side av dette verket, for om vi ser nærmere på dette verket så er det minst en egenskap som er verdt å merke seg. Den første utgaven, Cal.1887, kom med en egenskap som vi må anta var sterkt ønsket i akkurat dette urverket. I 1887 oppfant og patenterte nemlig Edouard Heuer det clutchsystemet som ble brukt i disse verkene frem til produksjonen opphørte. I mangel på en god, norsk oversettelse tyr jeg til det engelske uttrykket «oscillating pinion», alternativt «rocker pinion». I motsetning til en tradisjonell horisontal clutch består dette systemet av en vertikalt montert aksel med to tannhjul, hvor det nedre tannhjulet er konstant koblet på sekundhjulet på verket og den øvre enden av staget er festet i en plate som kan manipuleres via start- og stoppknappen på kronografverket for å skyve det øvre tannhjulet for å koble på kronografsekundviseren. Systemet er enkelt i bruk, enkelt å montere og enkelt å vedlikeholde.

For de som har lyst til å spore av allerede nå kan jeg anbefale denne videosnutten for å lære hvordan systemet i akkurat dette verket fungerer i praksis – men kom tilbake igjen! 🙂 

Så, måtte «på død og liv» TAG Heuer bruke denne arkitekturen for å ta i bruk Edouards gamle oppfinnelse, patentet som inspirerte til navnet til første utgave av dette verket? Nei. Det samme clutchsystemet er brukt for eksempel i ETA 7750, verket TAG Heuer selv bruker som sitt Calibre 16 hvor det er paret opp med en kam for å kontrollere kronografen. Men ved å kjøpe rettighetene til denne arkitekturen fra Seiko-konsernet hadde TAG Heuer «sitt eget» verk med denne funksjonen, og det kan man bare anta var en motivasjonsfaktor. Og så er det, for nerdene blant oss, også moro å se et kronografverl som opereres via kolonnehjul – det byr på snev av «action» gjennom baklokket i glass.

Lyst til å spore av med litt deilig, nerdete og tekniske detaljer igjen? Her kan du lese litt inngående om forskjellen mellom kronografverk som kontrolleres med kam og de som kontrolleres med kolonnehjul. Men under her er det mer så kom gjerne tilbake igjen for resten! Nå skal vi se litt på Seiko-opphavet og hvilken arv folk ofte har gått glipp av når de avskriver det.

LES MER HER: https://revolutionwatch.com/pocket-guide-column-cam-wheel-chronographs/?archive=

Så, var Cal. 1887/H01 sitt svekkede omdømme basert på en teknisk snarvei, eller led den under markedsavdelingen i TAG Heuer sin manglende evne til å være transparente og fortelle historien riktig? Det får hver og en selv avgjøre, men Seiko-siden av denne historien er like fult interessant og har gitt meg en nyfunnet respekt for TAG Heuers nå avsluttede verk.

Det er Seiko sitt 6S78 som har gitt Cal. 1887/H01 sin basisarkitektur. «Der gikk de på en smell», sa folk. Seiko. Det er ikke et navn man forbinder med Sveitsisk urmakeri, og mange kvier seg fremdeles for å sammenligne dette japanske merket med sine Sveitsiske motsatser. Men 6S78 har en annen bakgrunn, en annen arv og bruk enn hva man normalt forventer når man hører «Seiko».

6S78, som veldig mange (de fleste?) verk produsert i Seiko-konsernet er av stolthet og respekt for bedriften, faget og familien merket «Seiko», men på skivene foran disse verkene har det nemlig stått Credor. Som et relativt ungt verk (1998-2004) er det så visst ingen dinosaur vi ser på, og er det godt nok for Credor mistenker jeg at det er greit nok for de fleste i denne prisklassen. For de uinnvidde er altså Credor Seiko-konsernets premium brand, rangert over Grand Seiko som en sammenligning. Det betyr ikke nødvendigvis at verket er over skyene fantastisk, men det kan gi en liten aha-opplevelse for de som fnyser i barten og rister på hodet av TAG Heuers vei til Cal. 1887/H01.

Jeg likte tanken bak Cal. 1887/H01, jeg. De hentet opp bruken av Heuers gamle oppfinnelse fra 1887, og gjennom rettighetene til et forholdsvis nytt og moderne verk som brukte den kunne det realiseres produkter i skjæringspunktet mellom moderne utførelse og historisk betydning uten at prisene var atter astronomiske (man betaler nok penger for merkevaren og markedsføringen som det er i mange tilfeller). Heuer 02, som siste etterkommer, er sikkert etter alle mål et like godt verk, men denne lille biten av Heuer i et moderne verk var litt nerdete sjarmerende – om man visste om det. Jeg nyter verket uansett, og i kveld i min dagsferskt ervervede Carrera H01 i brun høstdrakt. 🙂 

..og bare en ting til; Visste du at Seiko/Credor 6S78 og Grand Seiko 9S55 kan være skilt ved fødselen? Helt unaturlig er det ikke, men samtidig vitner det om slektskapet oppover i rekkene fremfor nedover i modellhierarkiet hos Seiko. Her er kveldens siste kaninhull fra denne kanten, som siste oppføring i nettleserloggen etter en lang kveld som begynte med kronografclutcher i TAG Heuers historie og endte med å sammenligne Seikokonsernets baseverk. Her er det bare å zoome og studere til øynene renner. Fortsatt god kveld!

LES MER HER: https://www.thewatchsite.com/threads/inside-the-seiko-credor-6s78-automatic-chronograph-separated-at-birth.129970/

Andre interessante kilder funnet på veien:

Viktige TAG Heuer kronografer fra 1887 og frem til 2016:

Oscillating pinion – den ukjente, åpenbart normale alternative clutchen:

https://revolutionwatch.com/oscillating-pinion-the-unsung-chronograph-coupling-solution/

valjoux 7750/ Tag Heuer Cal. 16 frem og tilbake:

—

TL;DR: Heuer 01 er et kulere verk enn jeg trodde, dude. 😎