Klokkeminner: Læreren tok min Casio – og julegaven som skuffet litt

Jeg husker jeg på barneskolen hadde en Casio CMD-40 kalkulatorklokke med fjernkontroll, som jeg hadde brukt alle lommepengene mine på.

En av de siste dagene før sommerferien skulle vi se film, og tven ble rullet inn i klasserommet. Den noe teknisk utfordrede læreren slet med å finne riktig kanal og koble til korrekt, men endelig var det «snurr film».

Da så jeg mitt snitt til å pause, spole tilbake og restarte filmen til stor suksess fra mine medelever! Dessverre var det en som sladret på meg, klokken ble inndratt og jeg måtte møte på rektors kontor for å få den tilbake. I følge rektor var dette «svært alvorlig», og han ringte min far for å fortelle om min forbrytelse.

Han var svært uenig i alvorlighetsgraden, og jeg fikk klokken tilbake med lovnad om å ikke bruke den på skolen.

Dette var begynnelse på min interesse for klokker! Når jeg ble 16-17 år ønsket jeg meg en «skikkelig klokke» til jul av mine foreldre.

Gleden var stor når det lå en liten, hard pakke til meg under juletreet. Dessverre var skuffelsen også til stede da jeg pakket opp en Certina DS Spel, for den var jo ikke rund eller hadde definert lenke! Dessuten var den i titan og ikke i stål!

Heldigvis klarte jeg å skjule misnøyen, og klokken ble på armen i mange år, til batteriet gikk tomt. Da ble den lagt i en skuff, og glemt.

Nylig fant jeg den igjen på gutterommet, og nå bringer den frem mange minner. Da den var i ganske dårlig stand, leverte jeg den til en lokal urmaker og fikk den lett polert, byttet glass og byttet batteri.

Nå har jeg en gammel, ganske rimelig klokke med tonnevis av sentimental verdi i samlingen.

Øyvind Brandtun