Klokkeprofilen: Møt seriesamleren Egil Søbye


Klokkeriet - Klokkeprofilen: Møt seriesamleren Egil Søbye

Egil Søbye samler klokker i serier.

Hvem er egentlig Egil Søbye?

Jeg er 51 år gammel og kommer fra Birkeland, cirka tre mil nord for Kristiansand. I dag i Odense, Danmark, og er gift og har to barn og har bodd i her siden 2004. Jeg er førtidspensjonist, og har masse tid til klokker.

Utdannet kartkonstruktør/ landmåler, så meg som person har nok alltid hatt sans for detaljer, noe som passer fint med denne klokke hobbyen.

Flightmaster og Monster. Foto: Egil Søbye

Du har en imponerende samling, har du drevet med klokker lenge?

Jeg har nok alltid vært fasinert av klokker, men interessen har vokst veldig de siste 10 årene. Etter jeg ble førtidspensjonist har jeg brukt mye tid på å samle klokker, bygge/modde klokker, og lave litt forskjellig klokketilbehør

Har du vært med i Klokkeriet lenge?

Jeg ble medlem i 2018 i klokkeriet, så det er ikke så lenge. Det er først i de senere år jeg er blitt oppmerksom på disse nettforumene som finnes. Synes det er et fantastisk sted å dele sinn interesse med andre, men også få hjelp når mann sitter med noen spørsmål. Tiden det går fra man stiller et spørsmål på Klokkeriet, til man får svar er virkelig imponerende.

Vi har alle sett dine lekre Seiko Flightmaster postet på klokkeriet. Hvordan har det seg at du ble hektet på de?

Da jeg først så denne Flightmasteren syntes jeg den var utrolig flott og litt annerledes enn klokker flest. Jeg fikk den på armen, og likte den bare mer og mer. Den har sitt helt eget design med masse detaljer, noe som tiltaler meg som person.

Et sjeldent syn, en komplett samling Seiko Flightmaster. Foto: Egil Søbye

Da jeg leste om denne på nettet, kunne jeg fornemme at denne var meget populer, og ble spådd til å bli en klassiker. Så da tenkte jeg at de vil jeg jakte på. Jeg hadde allerede da en annen klokkeserie, så jeg visste at dette var noe klokkeprodusentene ofte gjør – produserer «samme» klokke i forskjellige farver, eller med og uten tall på selve urskiva. Dette var før prisene gikk til værs på disse klokken, og jeg brukte cirka tre år på jakten.

Flightmasterne er quartz, mange sverger kun til mekaniske klokker, men der er ikke du?

Jeg er fasinert av teknologien som ligger i alle type klokker, enten de er digitale, quartz, radiostyrt, automatisk, mekanisk, kinetiske eller solar drevet. Det er jo egentlig utrolig at man kan lage så mye forskjellig teknologi i ett lite armbåndsur. Det er helt klart designet på klokken som i første omgang tiltaler meg, og jeg har klokker med alle de nevnte urverk eller motorer om du vil. Når man ikke har «låst» seg på en type, har man jo så mange flere muligheter å velge i. Og det er virkelig mange flotte design i alle kategorier.

Andre generasjon Seiko Flightmaster. Foto: Egil Søbye

Har du noen andre Seiko favoritter?

Jeg har også den litt nyere Flightmaster serien SNA411, 413 og 414 som jeg er meget glade i. Jeg har også omsider fått hele SNZH serien i hus etter lang tids jakt på den hvite. Og så har jeg også «love or hate» klokker fra Monster-serien, som jeg synes er utrolig flotte. Der har jeg Gen. 1, 2 og 3 i sort og oransje og har besluttet meg for å stoppe der, da jeg ikke liker Gen. 4 i denne serien. Men min topp to Seikoer er min blå MM300 og min Seiko Pogue wather 70m proof fra mitt fødeår, 1970.

Seiko Monster. Foto: Egil Søbye

Din samlerinteresse skiller seg litt fra mange andre? Du har et spesielt fokus. Kan du forklare?

Jeg kaller meg selv for «Frimerkesammleren» da jeg mange ganger  går etter hele serier i et klokkemerke. Dette er ikke logisk, men klokkegalskap på sitt «beste/verste»,  som man kan bli bitt av. Jeg bruker masse tid på jakten, og søker daglig på diverse nettsteder etter akkurat den ene som jeg «mangler» Og når den dukker opp, så snakker vi om å få et kick.

Man kan helt sikkert bli litt avhengig av dette. Den første serien jeg begynte å samle på var Casio WVQ550 serien som er radiostyrt. Tre av klokkene jeg har her er egentlig kun solgt i USA/Japan, og bruker et annet radiosignal enn det som vi har her i Europa. De tre har jeg  bygget om, så de nå tar det Europeiseke signal.

Jeg har noen triple serier, som jeg tror var litt mer vanlig før, men nå blir det fort veldig mange modeller i en serie. Jeg hadde de tre første Casio MDV106 (før Bill Gates) men så kom de med to nye, og nå har de akkurat lansert tre til… Så nå må jeg jo bare tro at Bill Gates er med til å holde prisen oppe om 20-30 år …???

Casio MDV106. Foto: Egil Søbye

Samler du en serie av gangen får du går løs på neste?

Det er alltid flere serier som er aktuelle, og mange kan man sikkert fullføre hurtig hvis man vil/kan betale full pris, men de skal jo helst være til en god pris. Det er ofte den siste som koster mest, da den som regel er den mest sjeldne når jeg jakter.

Hva skal til for å tiltrekke deg din oppmerksomhet slik at du starter en samling?

Det kan jo variere litt, men den første jeg kjøper er fordi jeg liker den. Så skal det jo kunne la seg gjøre å finne en serie som ikke koster en halv million. Jeg beveger meg jo nede i det billige sjiktet, og hvis jeg finner noen som er «halvgamle» (+-20 – 30 år) er det et gått utgangspunkt. Da kan klokkene fortsatt være billige, og hvis man da har truffet riktig, så er det jo en pen prisstigning i vente? Det er ikke pengene/gevinsten som driver meg, men det er jo alltid gøy når man ser at pila peker opp.

Victorinox Inox. Foto: Egil Søbye

Veldig mange klokkeentusiaster selger klokker etter hvert for å gjøre plass til noe nytt. Hvordan gjør du det?

Mange klokkeentusiaster jakter ofte på noe som er «bedre» enn det de har, og selger derfor den gamle for å få noe bedre/dyrere. Det gjør ikke jeg. Og det er nok der frimerkesammler-genet kommer inn i bilde. For meg er ikke dyrere=bedre.  Jeg kan godt like når en klokke er litt sjelden, og vanskelig å få tak på – Det gir meg en tilfredsstillelse når jeg ser på klokka jeg har på armen, og jeg vet at det tok meg for eksempel tre år før jeg fant den.  Jeg blir nok aldri en «one watch guy».

Det sitter kanskje lengre inne å flippe en hel serie?

Jeg vet ikke om det finnes så mange som har samme «diagnose» som meg, og er interessert i hele serier. Jeg har fått noen bud på enkelte klokker i en serie, men det er ikke aktuelt å splitte opp en serie. Men hvis det dukker opp en som er like gal som meg en dag, og byder en god pris, skal man jo aldri si aldri, men til nå har det ikke vært aktuelt.

1970 Seiko «Pogue». Foto: Egil Søbye

Har du et hull i samling som du veldig gjerne skulle ha fylt?

Man mangler jo selvfølgelig alltid en klokke, og i skrivende stund jakter jeg blant annet på:

Casio MDV102 i hvit og blå – disse har jeg nå jaktet i mange år, og kun sett en hvit til salgs i India i dårlig stand, og til «full pris» én gang. Dette er relativt billige klokker, men de er aldri til salgs noen steder. Tror de ryker i søppla eller i skuffen og at mange ikke tenker de er verd å selge. Jeg har alle de europeiske som er nesten helt like (MTD1054) men uten en delfin på urskiva.

Seiko 7t32 Daytone i blå og sort er jeg også på jakt etter for tiden, og vil også ha en Hamilton Pan Europ Chronograph med sølv skive hvis den dukker opp til riktig pris…

Seiko Marine Master 300. Foto: Egil Søbye

Hva er din drømme-klokkeserie?

Hvis jeg ikke skulle tenke penger, så ville det være en komplett serie med Seiko MM300 og Pogue fra 1970.

Men min absolutte drømmeklokke er en Omega Tin-Tin. Jeg er økonomiske lysår unna at det aldri noen sinne vil bli mulig for meg å kjøpe denne klokka, så da har jeg laget en «kopi» i steden for. Jeg kjøpte deler på Ebay og bygde denne klokka. Hadde en gammel Seiko logo som jeg skar ut E og S og lagde min egen logo, med mine initialer – synes det ble helt bra, og er meget fornøyd med min Tin-Tin klokke.

Egils egenproduserte «Tin Tin». Foto: Egil Søbye

Jeg modder også en del, og noen ganger laver jeg nye klokker fra deler på Ebay, og andre ganger endrer jeg utsende på noen jeg har fra før. Har blant annet skiftet urskive på to Seiko MM200 da jeg syntes de originale var litt kjedelige.

Da jeg er førtidspensjonist, og har masse tid, og da fyller klokker og tilbehør mye av min tid til daglig. Jeg lager selv mange av mine klokkebokser som jeg bygger om fra gamle humidorer eller sigarkasser. Blant annet en klokkeboks som er designet til min Seiko Monster-serie hvor klokkene akkurat toucher innsiden av lokket  – Synes det er en litt kul detalj når man åpner boksen. De store humidorene er jo ett møbel i seg selv, så da skal man jo ha plass til at de kan stå fremme, så der kan det jo komme en liten interessekonflikt med fruen en gang i mellom.  

Egil lager sine egne klokkebokser. Foto: Egil Søbye

Jeg har selv laget og designet mitt eget klokkestativ (watch stand) som jeg har planer om å lage noen av for salg. Jeg har forskjellige tresorter liggende, og kommer til å lage i litt forskjellige farger. Nå holder jeg på med en gammel geværkoffert som skal bli til en klokkeboks. Har også omgjort et gammelt arkiv til «klokkearkiv» – Så klokkegalskapen lenge leve!