Klokkeprofilen: Roger Fagerli Karlsen – med en koffert full av DS-2

Det er snart 80.000 medlemmer på Klokkeriet, men det er like vel enkelte som en legger merke til. Kanskje fordi de er veldig aktive, eller fordi de poster noe som fanger ens interesse.

For Roger sin del var det særlig et bilde jeg så på nett med en stor koffert full av klokker. Det i seg selv er jo ikke helt uvanlig, men her var alle variasjoner av vintage Certina DS-2. Da ble jeg nysgjerrig.

Hvem er Roger? Hva driver han med når han ikke poster bilder av vintage Certina?

Først og fremst – så gøy å bli spurt om å gjøre et intervju angående mine DS-2! Det er sabla moro! Jeg er 47 år gammel, gift, bor i Oslo, og har drevet med mye forskjellig opp gjennom årene. Har en mastergrad i musikk og har drevet hovedsakelig mye med det i alle mulige varianter – som utøvende musiker og litt som lærer – har ellers jobbet i teater, utelivs- og byggebransje.

De siste 15 årene har jeg jobbet i rusomsorgen i forskjellige instanser, og for øyeblikket tar jeg en lederutdanning ved Oslo Met. Har to små barn nå, så for tiden er det mest familieliv ved siden av klokkelidenskapen. Er glad i friluftsliv som jakt og fiske, kulturliv generelt og alt med liv og røre, men det er ei tid for alt. Ungene er jo bare små en gang, så nå er det prioritet nummer 1.

Hvordan ble du opptatt av klokker? Hva er den første klokken du husker du fikk?

Alltid vært fascinert av klokker, men ble først veldig interessert i det når jeg fikk en Aqua Terra av kona rett før sønnen vår ble født. Også hatt en periode i livet hvor jeg ikke brukte klokke noe særlig som ung voksen.

Hadde Casio og Seiko som guttunge på 80-tallet hvor det var om å gjøre å komme så nærme ett hundredel som mulig på kronografen. Husker ikke modellnummer, men det var digitalt det gikk i da. Den første klokken jeg kjøpte selv var en Seiko. Fikk et fint arvegods, en gull Omega til jul for noen år siden, det vekket en ny interesse, og kanskje spesielt for vintage klokker.

I mine yngre dager brukte jeg en del smykker selv. Ringer i ørene og på fingrene. De siste årene har klokken blitt det eneste smykket.

Det ser ut som Certina er din favoritt. Hvordan ble det sånn?

Det er en av favorittene i hvert fall. Jeg har alltid likt vintage klokker pga design, størrelse og materialvalg. Er noe med tritium patina og pleksiglass som appellerer til meg. Etter hvert som jeg fikk litt kunnskap om verk og historien til de forskjellige klokkehusene, stussa jeg på hvorfor Certina var såpass rimelig i forhold til for eksempel Omega.

I begynnelsen av klokkeinteressen har jeg vært all over the place. Hatt veldig mye forskjellig. Er for så vidt litt der enda, men begynte å spisse en samling på DS-2 for et par år siden.

Jeg arvet en Waterking med 28-10 verk fra 1967 av faren min som han hadde kjøpt på 70-tallet. Den fungerte etter å ha ligget i en skuff i drøye 40 år. Ivrig chatting med folk på Klokkeriet som har greie på det gjorde at jeg kjapt ble oppmerksom på kvaliteten i Certina verkene.

Bjørn Vegard Skogsaas, Raymond Mandal, Ruben Antony og Raymond Skovli for å nevne noen.  Etter en tur hos urmaker så Waterkingen fra faren min helt nydelig ut, den er klar for 40 år til. For et par år siden fikk jeg også kjøpt en vintage Certina samling hvor det var mange forskjellige modeller. Alle var fine, men jeg fant ut etter hvert at DS-2 var den jeg likte aller best.

Hvorfor akkurat DS-2? Hva er det som gjør at du trekkes til akkurat den modellen?

For det første er det historien og designet. Den buede kassen med akkurat den formen, det domede pleksiglasset, kvaliteten på verkene, og perfekte 38 mm på mitt 17,5 cm håndledd. Det er vanskelig å finne fine originale lenker. Turtleback. Double Security med gummiringen i tillegg til incabloc. Også kommer den i så mange forskjellige varianter at det er et spennende prosjekt og begynne å samle på dem. Ambisjonen er en komplett samling en vakker dag. Alt med DS-2 på skiva er interessant.

Jeg har i tillegg til vanlig DS-2; Chronolympic, PH200 og Certronic enn så lenge. PH500 og 1000 kommer sikkert snart. For det andre føler jeg meg «hjemme» med dem.

Mine bestefedre, og far, har og hadde Certina. Undervurdert merke, og alt de lagde før 1979 er like godt på kvalitet sammenlignet med andre produsenter i samme tidsperiode.

Opprinnelig kom DS-2 vel med 15 forskjellige farger på skiva. I tillegg var det fire verk, senere kom det også enda ett verk i hvert fall. Det er også variasjoner i markører og skrift på skivene, så det er et spennende prosjekt. Når barna blir litt større får jeg katalogisere ordentlig med serienummer, variasjoner, osv.

Hvor mange DS-2 har du i den kofferten?

I kofferten er det plass til 42. Jeg har noen flere i en annen koffert, og omtrent til enhver tid noen inne på overhaling hos min faste urmaker. I tillegg kommer deler, kasser, skiver, verk osv. Solgte en kasse med visere til en urmaker for et års tid siden. Angrer fortsatt på det!

Skal du ha flere?

Ja, må jo det for å få samlingen komplett!

Hva er din drømme DS-2? Er det en du har, eller er det en Holy grail der ute?

Det er laget en helgull kronometer versjon. Det er vel den som er mest sjelden vil jeg tro og som er den dyreste jeg har sett. De som kjenner Certina vet at de produserte i underkant av 9000 kronometere totalt, så bare en med kronometer er relativt sjeldent i seg selv. Hvor mange som sitter i helgull DS-2 vet jeg ikke, men det er en soleklar grail for meg når det kommer til DS-2. Jeg er også svak for kronografer, alltid vært det, og Chronolympic av Certina med DS-2 på skiva er vel noen av de fineste jeg vet om. Har et par stk av de, men blir nok flere med tiden. Den tidlige varianten av Chronolympic har Valjoux 72, samme som Daytona på samme tid.

Hvilke andre klokker liker du?

Jeg er veldig glad i Seiko, og spesielt vintage 6139 og 6138. Har noen keepere der i boksen også. Begynte å samle på det først, men gikk over til DS-2 etter hvert. Fant ut at det var mange samlere på vintage Seiko, men hadde enda ikke møtt noen som samlet på DS-2. Vet for øvrig om noen karer etter hvert som gjør det.

Jeg liker veldig mye! Jeg liker det meste som er under 49 mm lug til lug. Alle slags design og tool watch appellerer til meg.  I samlingen for øyeblikket foruten Certina er det blant annet Seiko, Omega, Rolex, Longines. Kronografer, dressklokker, dykkere, pilotur og allroundere.

Jeg har testet hundrevis om ikke tusenvis av klokker de siste årene, mest for gøy, men også fordi jeg synes det er gøy med handel og byttehandel, pluss at jeg har lært veldig mye av det og truffet mange flotte folk.

Generelt er jeg veldig glad i litt minimalisme og ting som har litt vintage/heritage utseende. Men, glad i mye nytt også. Panerai, Sinn, Longines, Moser, Blancpain, SUF, Habring for å nevne noen. Sectorskiver. Sandwich. Er selvfølgelig også begeistret for heftige komplikasjoner, men har til gode å ta steget dit ennå. Bikker snart 50, så kanskje det er på tide med en månefase, tourbillon eller perpetual da? DD i helgull? Drømmer om en Moser med fumeskive, men gjerne i 39 mm!

Er det kun vintage som er stas, eller kjøper du nyere klokker også?

Jeg kjøper nyere klokker innimellom som jeg bruker sporadisk i perioder før de som oftest går ut igjen. Har en Explorer 114270 fra 2007 som er en keeper, i tillegg til Omega AT fra 2019. Kommer til å kjøpe Sjøulk når den kommer fra Bragdur.  Ellers er det stort sett vintage som er mest gøy.

Jeg liker at det ikke er lett å få tak i, at man ikke kan gå i en butikk for å få kjøpt det, at man må ha noe forhåndskunnskap for å unngå de verste smellene – eller kjenne folk som har den kunnskapen – og som tidligere nevnt materialvalg og patina etter levd liv.

Å knytte kontakter og nettverk med folk som er interessert i det samme. Bli kontaktet av de jeg har handlet med før fordi de har noe spennende å selge, eller bare vil dele hva de nettopp har kommet over. Jeg har jo hatt mengder av auksjoner på både vintage og nyere klokker selv de siste par årene, men de som er nyere blir sjelden hos meg særlig lenger enn et år.

I handel med vintage dukker det gjerne også opp lotter hvor bare noen få klokker er interessante, derfor går mye også ut igjen. Jeg liker også gjenbruk og tanken på at klokker som er eldre enn meg selv fortsatt har godt med liv igjen. Det er et kvalitetsstempel i seg selv.

– Hva syns du om Certina sine re-edition av DS PH200 og PH500?

Jeg liker de veldig godt, men de blir litt store for meg. De vintage er også store, men de er jo vintage! Klart, hvis jeg skulle ut å dykke hadde jeg heller gått for de nyere enn en vintage. Jeg har ingen av dem, men har prøvd dem. Har ingen av de nye re-edition av DS-2 heller, men det kommer sikkert inn snart tenker jeg. I hvert fall relativt enkelt å få de nye der komplett, det er vel fire modeller som er lansert?

Hvordan fant du Klokkeriet? Hva gir det deg å være med der?

Det var kona som tipset meg om Klokkeriet, hun hadde vært medlem der i flere år, noe jeg tror hun kanskje har angret på innimellom. Hun er vel som koner flest – har en egen evne til å sette på muteknappen inni hodet når jeg går i gang og skal fortelle om klokker – eller bare ber meg holde kjeft.

Jeg sier alltid til henne at det er bedre med penger på boks enn på bok, og så lenge jeg ikke blåser familieøkonomien til himmels synes hun det er gøy at jeg har funnet en hobby i voksen alder som virkelig interesserer meg.

Kan ikke huske sist gang jeg lærte så mye nytt så fort! Det var først når jeg ble medlem på Klokkeriet at det tok helt av. Etter 10 dager som medlem hadde jeg kjøpt fem klokker! Og, etter noen måneder hadde jeg mine første auksjoner selv.

Skal også sies at jeg ved en tilfeldighet omtrent samtidig som jeg ble med i Klokkeriet kom over et restlager etter en nedlagt klokkebutikk. Skulle sett ansiktet på kona når jeg kom hjem med 54 kg klokker i fire store pappesker og la det utover stuebordet, haha. Tidenes unboxing.

Klokkeriet var også på mange måter en slags krykke og verdifull støtte for meg gjennom pappaperm i lockdown for et par år siden, og siden er det blitt et fast innslag i dagen, omtrent på daglig basis.

Jeg er et aktivt medlem av forumet i hvert fall, som så mange andre. Jeg har lært så utrolig mye, truffet så mange fine folk – noen som også har blitt gode venner – og hatt utallige handler gjennom forumet. Et seriøst sted for ålreite folk med felles dilla!

Gøy å se at det vokser og at nye medlemmer kommer til. Jeg har jo heller ikke vært med mer enn drøye 2,5 år.